Henrik Ibsen: Gengangere
«Men jeg tror næsten, vi er gengangere allesammen, pastor Manders. Det er ikke bare det, vi har arvet fra far og mor, som går igen i os. Det er alleslags gamle afdøde meninger og alskens gammel afdød tro og sligt noget. Det er ikke levende i os; men det sidder i alligevel og vi kan ikke bliʼ det kvit.»
Replikken ovenfor er fra andre akt i Henrik Ibsens stykke Gengangere, eller «spøkelser» som vi kanskje ville sagt i dag. Skuespillet handler om kontroversielle emner som utroskap og kjønnssykdommer, men det handler også om livsglede og død, om plikter og frihet, og om ikke å kunne slippe fri fra fortiden.
Les om stykket i artikkelen i Store norske leksikon nedenfor. Her finner du både et godt handlingsreferat og litt stoff om hvordan stykket ble mottatt i samtida. Du kan gjerne også lese om Ibsens retrospektive teknikk her på nettstedet.
Diskuter: Hvilke gjengangere preger livene til karakterene i dette skuespillet?
