Christian Krogh: Albertine

Fattigjenta Albertine jobber som syerske i Kristiania. En kveld blir hun skjenket og voldtatt av en politifullmektig med navn Winther. Senere beskylder den samme politimannen henne for å være prostituert. Hun blir innkalt til undersøkelse hos politilegen, slik alle prostituerte i Kristiania måtte hver uke. På bildet nedenfor ser du Albertine sammen med de andre kvinnene på venterommet til politilegen. Bildet er malt av Christian Krogh selv. Kan du gjette hvem som er Albertine?

Christian Krogh (1887): Albertine i politilægens venteværelse. Maleriet er nesten sju kvadratmeter stort og henger i dag på Nasjonalgalleriet i Oslo. Wikimedia Commons

I romanen beskriver Krogh den gynekologiske undersøkelsen hos politilegen som brutal og ydmykende. Legen roper til henne for å få henne til å skille knærne, og når hun blir undersøkt, ligger hun som frosset i stolen. Albertine selv har synsvinkelen:

Så plutselig følte hun instrumentet mot sitt blottede legene, og hun skvatt til, men ble så liggende der i dyp redsel uten å tore røre en muskel og med en rent unaturlig klar bevissthet.

… Du store Gud – hun lå her altså virkelig nå, det var henne, henne selv som lå her i denne forsmedelige stolen med klærne oppover brystet, og han, den unge herren med knebelsbarten og lorgnetten som hun kjente fra musikken, han sto virkelig der foran henne og undersøkte henne med sprinkelhornet – utenkelig som det var, var det dog sant – og enda var hun ikke død av skam …(…)

Når han var ferdig med henne, skulle han jo undersøke den neste, en av de andre der ute, og så en til, en efter en, alle sammen. Og i morgen likedan og i går – og hun husket plutselig på hvor slitt det var, dette brune lærbetrekket – her hadde Oline ligget og alle hennes venninner fra den tiden – og her hadde jo Jossa ligget og Valeria – alle sammen de hun kjente, så hadde de jo måttet opp i denne stolen – og nå hun også. Og i grunnen var det jo ikke så farlig heller – nå var hun ganske rolig – det var skrekken som var det verste – pytt sann!

(Krogh, 1886/1998)

Når Albertine får på seg klærne, kommer skammen tilbake. Likevel løfter hun hodet og går med strak rygg forbi kvinnene som venter utenfor.

Neste gang vi møter Albertine, er det ikke lenger hun som har synsvinkelen, men to unge menn på tur gjennom Vika, området som var kjent som byens horestrøk. De to mennene ser ei kvinne i nattrøye med bustete hår, og de blir sjokkerte når de gjenkjenner henne som Albertine. Albertine står på ei trapp foran ei åpen dør og roper til dem: «Kom inn til meg da, gutter. (…) En etter en – alle sammen! Dere skal få det gratis!»

Oppgaver til refleksjon eller samtale: 

• Hvilke erfaringer tror dere får Albertine til å velge å prostituere seg? Og har hun egentlig et valg, eller tvinger samfunnet hun lever i, eller det stemplet hun har fått hos politilegen, henne ut i prostitusjonen?

• Undersøk hvorfor romanen Albertine ble forbudt. Har vi liknende debatter om litteratur i dag?

• Dersom dere vil, kan dere finne hele romanen nedenfor og lese de siste sidene sammen, fra Albertine kommer til politistasjonen til romanen er slutt (s. 103 - 111). Hvordan skildrer Krogh møtet mellom Albertine og de som har makt over kroppen hennes? Hvilken effekt har det at Krogh skifter synsvinkel mellom episoden hos politilegen og møtet med Albertine i Vika? 

Kilder:

Beyer, Edvard. (2017). Albertine. I Store norske leksikon. Henta 3. februar 2018 fra https://snl.no/Albertine.

Krogh, Christian (1998). Albertine. [Oslo:] Gyldendal. (Opprinnelig utgitt 1886.)

Nasjonalgalleriet (uten dato). Albertine i politilægens venteværelse. Henta 3. februar 2018 fra http://samling.nasjonalmuseet.no/no/object/NG.M.00776