Metonymi

Når vi bruker en metonymi bytter vi ut et ord med et annet ord som står i forbindelse med ordet vi egentlig mener. I dagligtalen kan vi si "Jeg liker Tolkien". Med det mener vi ikke personen, men bøkene Tolkien har skrevet. "Tolkien" i denne sammenhengen = "bøker skrevet av Tolkien". I dagligtalen kan metonymien, som i eksempelet, hjelpe oss å uttrykke oss mer effektivt. Metonymien baserer seg altså på nærhet mellom det som menes og det som uttrykkes, mens en metafor baserer seg på likheten mellom to fenomener. 

Aase Texmon Rygh/OSL contemporary

Som du kan lese i Moment Vg3 s. 43 brukes det litterære virkemidlet metonymi mye i den realistiske litteraturen. "[F]ramstillingen av enkeltpersoner skal si noe om samfunnet som helhet." Det var nettopp dette Alexander Kielland ønsket å få til med sine romaner. I et brev til Georg Brandes skriver han:

"Det kommer vel af, at jeg mindre interesserer mig for det enkelte Menneske som saadant, men mere for Menneskene i Forhold til hinanden og til en eller anden Last eller Daarskab. Jeg tænder ligesom et Baal i Midten, hvor jeg vil brænde et eller andet Samfundsonde, og rundt dette grupperer sig en Flok Personer, om hvilke Baalets Lys falder stærkere og svagere, men altid kun Belysning fra Baalet; derfor blive mine Figurer ensidigt belyste eller – som man siger – overfladiske. Det er nu engang min Maade, og derfor – kan du vel vide – finder jeg den aldeles udmærket god" (6. november 1884). 

Dette sitatet kan åpne for en drøfting av hvor virkelighetsnær den realistiske litteraturen egentlig er. Samtidig viser sitat fra Kielland hvordan hans litteratur også kan være basert på metonymien. Menneskene i romanene hans skal belyse et problem i samfunnet, det er deres funksjon. Da kan han ikke ta seg tid til å skildre dem som unike individer, de må skildres mer generelt og overflatisk for å få fram et poeng.