Momenter til retorisk analyse

Presentasjon

Teksten ble publisert i den riksdekkende avisen Klassekampen 17.10.2015, s. 3, i spalten «Signert», der skribenter hver lørdag «analyserer og kommenterer dagsaktuelle temaer og politiske fenomener». Teksten uttrykker dermed forfatterens, ikke nødvendigvis avisens, meninger.

Situasjon

I bydelen Grønland i Oslo ble en kvinne skutt av politiet den 18. september. Kvinnen var av somalisk opprinnelse, og etter hendelsen er det kommet reaksjoner fra det somaliske miljøet i Oslo.

Retorisk situasjon (kairos)

Skribenten ser en fare for økt mistro mellom det somaliske miljøet på den ene siden og Oslo-politiet på den andre. Men hun tror også at en slik utvikling kan forebygges, derfor skriver hun.

Formål

Skribenten oppfordrer det somaliske miljøet til å se situasjonen utenfra og politiet til å vinne tillit i dette miljøet. For øvrig henvender skribenten seg til alle lesere med sin refleksjon om etniske grupper.

Etos

Det går fram av teksten at forfatteren selv har bakgrunn og erfaring fra miljøet hun omtaler. Inntrykket forsterkes av forfatterens navn og bilde ved siden av teksten. Forfatteren velger ikke side i konflikten, og denne upartiskheten styrker troverdigheten hennes, selv om den også er knyttet til sjangeren hun skriver i: I en aviskommentar gjelder det å veie for og imot.

Logos

Tekstens viktigste resonnement er for det første at uenighet kan føre til mistillit. Det er en allmenn sannhet som de fleste mennesker kan si seg enig i. For det andre er det flere i det somaliske miljøet som er uenig i framgangsmåten til Oslo-politiet. Dette kom klart til uttrykk i et demonstrasjonstog der mange deltok. Konklusjon: Det er en fare for mistillit mellom politiet og det somaliske miljøet.

Patos

Teksten spiller på følelser, særlig i innledningen og mot slutten. Innledningen, som forteller om en dramatisk hendelse, vekker uro. Avslutningen appellerer til den samme følelsen, men fram i tid: Den formulerer et mulig slagord i en framtidig demonstrasjon. Eksemplet er ikke drastisk, men skremmende på sin måte – det er ubehagelig å motta påminnelser om at alle mennesker er like mye verd.

Disposisjon

Disposisjonen kan analyseres med tretrinnsmodellen som er beskrevet over. Twitter-meldingen i første avsnitt kan utgjøre trinn 1, sammen med overskriften og informasjonen om forfatteren og spalten ved siden av. Trinn 3 er avslutningen, og her kan de to siste avsnittene, avsnitt 9 og 10, plasseres. Her oppsummeres temaet (hendelsen og reaksjonene etterpå), og to hovedpoeng gjentas: Inntil videre vet man ikke hva som skjedde, men uansett er det en fare for økt mistro. Hoveddelen, trinn 2, er hele teksten imellom. Når man diskuterer et hendelsesforløp, vil hoveddelen ofte begynne med en innføring i fakta (med et retorisk begrep: fortelling). Avsnitt 2–4 har denne rollen – her blir miljøet på Grønland og noen reaksjoner på hendelsen presentert. Etter en fortelling vil resten av hoveddelen være viet argumentasjon og analyse. Avsnitt 5–8 har denne rollen. Her pekes det på en årsak til reaksjonene (avsnitt 5), nemlig en virkelighetsoppfatning. Denne blir i sin tur vurdert (avsnitt 6 og 7), og det pekes på mulige videre følger i avsnitt 8, særlig i første setning. 

Topos

Når man diskuterer et hendelsesforløp, er årsak en vanlig topos: Hva var årsaken til det som skjedde? Andre topoi skribenten bruker, er hvordan årsaken skal vurderes, og årsakens mulige følger (se forrige avsnitt om disposisjon). I diskusjoner om politikk er også rettferdighet og nytte vanlige topoi. Forfatteren peker både på mennesker som blir urettferdig behandlet, og på mennesker som kritiserer politiet på en måte som er urettferdig, da de ikke har satt seg godt inn i saken. Hun viser også det unyttige ved situasjonen: I den grad det er misforståelser som ligger til grunn, kunne problemet vært unngått.

Aptum

Forfatteren viser god oppførsel ved å bruke et behersket språk (noe annet er heller ikke aktuelt, da ville teksten ikke kommet på trykk). Som mange avistekster er denne utformet for å få budskapet klart fram også for den som leser raskt, og blant flere retoriske figurer kan tre nevnes. Stigning (på latin: «gradatio») finnes i avsnitt 6 (tre spørsmål på rad som øker i omfang: «hvordan skal han eie», osv.) og avsnitt 8 (tre like setningsdeler som øker i omfang: «for å feste seg», osv.). Avsnitt 1 (Twitter-meldingen) og avsnitt 2 (beskrivelsen av Grønland) skaper en skarp kontrast eller antitese mellom på den ene siden politiets inngripen og på den andre et levende hverdagsmiljø. I avsnitt 2 er det også en figur når forfatteren retter på seg selv. Virkningen er å framheve Zainabs plass i det somaliske miljøet.